HVEM BLOMSTRER I DET DIGITALE KLASSEROMMET?

Som tidligere nevnt er det viktig at vi som lærere har god kompetanse innenfor IKT for å kunne bidra og tilrettelegge på en best mulig måte innen bruk av digitale verktøy. Jeg er enig i at vi må heve kompetansen, men vi kan ikke regne med å nå alle lærerne og være i havn med full kompetanseheving fra starten av. Vi må huske at det i dagens skole er lærere fra ”gammel” skole, og at en del av de som er på tur ut av sitt virke ikke ønsker skolering innen IKT. Dette har jeg i utgangspunktet forståelse for, men det er her vi som nyutdannede lærere må ”trø” til å fortelle dem hvor viktig det er å la elevene få bruke datamaskinen som et hjelpemiddel. Vi må være med å påvirke slik at både lærere og ledelsen ved skolene ser at mange elever som sliter i det ordinære klasserommet, blomstrer og utvikler seg i det digitale klasserommet. Jeg har sett elever som har slitt med skriving og har hatt problemer i matematikken, men etter at de fikk ta i bruk datamaskinen i form av tekstbehandling og brukt programvare til hjelp i matematikken har disse elevene blomstret.
Da disse elevene satt med penn og papir var de en bukett med halvvisne blomster, men etter at de fikk utfolde seg i dataverden ble de til en blomstrende bukett med vakre farger.

Hvis en er flink å gi blomstrene vann og næring vil de utvikle seg og vokse. Det samme gjelder våre elever i form av utfordringer, variasjoner ut fra deres forutsetninger. Med andre ord de kan blomstre og vokse på de kunnskaper og den veiledningen vi gir dem.

BRUK AV IKT I FØRSKOLEALDEREN

Jeg har i dette innlegget valgt å trekke inn barnehagen som en læringsarena i forhold til bruk av IKT. I utgangspunktet skulle jeg vel egentlig ha startet med denne bloggen som mitt første innlegg.

Hvis vi som lærere skal ha muligheten for tilrettelegging i forbindelse med overgangen barnehage/ skole er det viktig med samarbeid/ dialog, noe jeg har erfart ikke fungerer slik det bør på alle skoler.

Barnehagene er i følge den nye rammeplanen pliktig til å tilby barna informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT). Det vil med andre ord si at på lik linje med oss i skolen skal også de ta i bruk digitale verktøy. Blir dette gjort?

Tidligere i høst leste jeg en reportasje i bladet Utdanning, der en høgskolelektor oppfordret barnehagene om å kutte ut perling og heller la barna få bruke tid foran pc-en. Hun mener det ligger mye god læring i bruk av pc, og at den må bli brukt som et verktøy i læringen. Hun kom med forslag på hva barna kunne bruke dataen til og sa følgende: ”La dem ta sine egne bilder og la dem lage tekst til bildene etterpå. De kan lage sine egne spill, spille inn egne stemmer med eventyr, lage animasjonsfilm med enkle midler eller produsere sin elektroniske sangbok.”(Utdanning 14, s.26) Hun poengterer at det er et hav av muligheter og at dersom barnehagene stiller seg på utsiden av denne utviklingen, stiller de seg utenfor samfunnet.

Jeg vil tro at det å ta i bruk digitale verktøy i barnehagene kan være med på å gi barna en opplevelse av at datamaskinen kan brukes til mer enn spill. Dersom datamaskinen ikke skal bli et ”leketøy” blir det derfor viktig at de voksne kan veilede barna i bruken av pc.

Vi i skolen som ”overtar” barna som har vært i barnehage forventer at de gjennom førskoletiden er blitt kjent med det de skal møte i skolehverdagen. Vil det bli slik at vi nå også bør forvente at de har kjennskap til bruk av IKT?

Dersom barnehagepersonalet skal ha muligheten til å forberede barna til deres skolegang med tanke på bruk av IKT, må de gjennom en kraftig kompetanseheving for å nå målene i rammeplanen. I tillegg må de også investere i datautstyr og tilpasset programvare til bruk i barnehagen.

PROSESSORIENTERT SKRIVING

"Flittig bruk av tastatur medfører at det ikke gror på det"

Kort om hva prosessorientert skriving er: Skrivingen skjer gjennom prosesser og kan for mange føles svært arbeidskrevende. Det første en gjør er å ta utgangspunkt i en gitt problemstilling eller en velger seg en. Deretter innhentes informasjon som er aktuell for problemstillingen. En må så ha en idemyldring for å finne ut hva som er aktuelt i forhold til problemstillingen, og her kan en lage seg et tankekart eller en liste. Så lager man et førsteutkast der sjanger og innhold er viktigst, rettskriving og språk kommer i andre rekke. En får så respons på det en har skrevet, der innholdet vektlegges. Ut fra responsen jobbes det videre fram mot et andreutkast der en nå også har fokus på rettskriving og språk. Deretter får en ny respons som går på rettskriving, språk og utforming. Oppgaven er nå klar for levering og vurdering.

Denne formen for skriving ser jeg på som aktuell i forhold til bruk av IKT i faget norsk. Her trenges det selvfølgelig basiskunnskaper i IKT. Det er derfor viktig at vi starter med begynneropplæring på pc allerede i 1. klasse, med tanke på at prossessorientert skriving bør være et mål for seinere klassetrinn.

Vi som har vært i skolen har vel sett at elever i begynneropplæringen ivrer når lese- og skriveopplæringen er i gang, mens elever på høyere klassetrinn sliter når de skal jobbe med større skriveoppgaver. Det er i slike tilfeller bruk av pc kan være til hjelp for de fleste og gjøre denne prosessen mindre arbeidskrevende. Elevene kan innhente det meste av informasjon på Internet. De kan bruke klipp og limfunksjonen for å flytte på tekstbiter, og vil dermed gjøre omarbeiding og omskrivningsfasen lettere.
Ved å gå på norsk 2 weben kan dere finne en oversikt over dette med prosessorientert skriving.

Jeg vil konkludere med å si at jeg tror bruk av data som et hjelpemiddel for å produsere tekst vil vi være med å motivere og skape skriveglede hos den enkelte elev.

SPRÅKLIG SAMHANDLING GJENNOM BRUK AV IKT

Vi har flere kommunikasjonskanaler som kan brukes i forhold til språklig samhandling. De fleste vil kanskje tenke at det foregår gjennom bruk av vårt muntlige språk eller tegnspråk for de som har dette som sin taleform. Etter at informasjons/ kommunikasjonsteknolologien erobret verden og ble en del av vår hverdag, har mulighetene for kommunikasjon økt i takt med datateknologien.

Skolen som min sønn gikk på tidligere var med på et EU- prosjekt som gikk på kommunikasjon på tvers av landegrensene. I og med at ikke alle elevene følte seg trygg på å skrive engelsk ble det tilpasset slik at noen fikk skrive på norsk. Det ble opprettet kontakt med en spansk og en norsk skole og elevene fikk ta i bruk PC som hjelpemiddel til fordel for penn og papir. Elevene fikk hver sin kontaktvenn som de skulle skrive e-post til. Dette var min sønns første møte med bruk av e-post.

Det å bruke pc i undervisninger viser seg å være svært populært blant elevene og jeg tror at vi som lærere må bli flinkere til å tenke kreativt i forhold til dette. Mulighetene er mange og vi har anledning til å tilføre faglig kunnskap til elevene gjennom bruk av IKT.

Min konklusjon blir at skal vi som lærere klare å engasjere/ inspirere våre elever og veilede dem i teknologiens verden, må det iverksettes tiltak på alle skoler for å øke kompetansen hos oss lærere.

IKT SOM VERKTØY FOR ELEVER MED LESE- OG SKRIVEVANSKER

Gjennom min yrkeserfaring som assistent i skolen har hovedvekten av mine arbeidsoppgaver vært oppfølging av elever med lese- og skrivevansker, og har derfor vært med på å sette fokus på dette temaet. Gjennom min studentperiode er jeg blitt mer bevisst med tanke på den teoretiske kunnskapen jeg har tilegnet meg innenfor dette med lese og skrivevansker.
Det er her jeg mener at det digitale verktøyet kan være til stor hjelp for mange elever som sliter med nettopp denne type vansker.
Problemet er at dersom du ikke er diagnostisert har du heller ikke krav på PC som hjelpemiddel, og i dagens skole er det for få datamaskiner for å dekke dette behovet.
Erfaringsmessig har jeg sett at elever med denne type vansker har hatt stor hjelp i bruk av dataprogrammer tilpasset deres forutsetninger, og i forhold til skriving har de hatt større fremgang enn når de har brukt blyant og viskelær. Når jeg snakker om skriving er det skriving på datamaskinen, og dette har jeg vært i mang en diskusjon om. Enkelte lærere mener at det er helt galt å la elevene levere skriftlig arbeid skrevet på datamaskin, de hevder at god gammeldags håndskrift blir borte og at elevene gjør seg avhengig av datamaskinen.

Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskolen og videregående opplæring. Målet er at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Det vil si at elevene skal lære seg å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne utrykke seg skriftlig og å kunne bruke digitale verktøy. Vektlegging av lese- og skriveopplæring skjer fra første årstrinn, og jeg mener at dersom en lærer etter hvert oppover i klassetrinnene oppdager at enkelte elever har et bedre læringsutbytte ved bruk av PC bør dette prioriteres.
Skolene bør ha bærbare datamaskiner tilgjengelig og ikke bare et datarom med stasjonære maskiner.

Mange av oss opplever vel at mange skoler har et eget datarom og kanskje noen få stasjonære datamaskiner på klasserommene, og at dersom skolen har bærbare PC-er er disse eksempelvis prioritert for 10. klasse.
Det hadde vært interessant å høre om noen deler denne erfaringen, og hvordan dere har jobbet videre for å få gehør for dette.